FORSKNING: Blir du bedt om å anslå hvor lang tid en jobb tar, gir du trolig et skråsikkert svar, men i de fleste tilfellene tar du feil. Kommer sjefen med et forslag til hvor mye tid du kommer til å bruke, bommer du enda mer.
Selv om vi vet at urealistiske tidsanslag kan kjøre hele prosjekter rett i grøfta, eller gi blodige budsjettoverskridelser, så viser ny forskning at vi tar feil. Gang på gang.
Vi sliter selv med enkle ting som å anslå hvor lang tid det tar å lage middag når vi kommer hjem.
Det samme gjelder når sjefen spør deg om hvor lang tid du kommer til å bruke på bruke på jobbprosjektet som er i planleggingsfasen.
Sjefen roter det til
Ifølge sosialpsykolog Erik Løhre ved Simula forskningssenter som nylig doktorerte på temaet, er det spesielt en faktor som gjør at vi bommer grovt når vi skal gi noen et anslag over hvor lang tid vi bruker på en oppgave:
Det er når sjefen eller oppdragsgiver kommer med et forslag til hvor lang tid du kommer til å bruke. Det er da vi lirer av oss de mest urealistiske tidsestimatene.
Psykologiske eksperimenter viser at vi påvirkes ubevisst av forslaget. Uansett hvor på viddene det er, så legger vi oss ubevisst opp mot føringen som ble «plantet» av en sjef eller oppdragsgiver.
I praksis betyr det at hvis du har hyret inn en utvikler som skal bygge den nye nettbutikken din, så bør du ikke spørre om det tar «omtrent en måned». Da er det stor risiko for at du ender opp med en tidsoverskridelse, i motsetning til om du hadde spurt hvor lang tid det tar – uten å gi føringer, ifølge Løhre.
Den psykologiske effekten som slår inn er velkjent og kalles ankereffekten.
Testet ut på programmerere
Løhre testet teorien på 300 dataprogrammerere som ble bedt om å angi hvor lang tid det ville ta dem å utvikle noen enkle programmer. Noen programmerere ble først spurt om de trodde de ville trenge mindre enn 1000 timer.
Denne absurde ”ankerverdien” førte til at deltakerne trodde de ville bruke mer enn 150 timer, mens de som ikke fikk dette spørsmålet anslo at de ville trenge omtrent 40 timer på den samme oppgaven.
Effekten viste seg selv når spørsmålet kom fra en kilde med null kunnskap om programmering.
Hvem tar smellen?
Så hva kan man lære av dette? At det neppe er særlig lurt å komme med ukvalifiserte føringer på tidsbruk når du bestiller et oppdrag. Det kan raskt føre til store forsinkelser og tidsplaner som går i vasken.
– Studiene viser hvor viktig det er å være klar og tydelig i kommunikasjon om tidsanslag. I verste fall kan irrelevante tall og misforståelser føre til budsjettoverskridelser eller feilslåtte prosjekter, sier Løhre.
Resultatene gir definitivt grunn til ettertanke. Neste gang du inngår en avtale, kan det være grunn til å tenke nøye igjennom:
Hvem tar risikoen (eller gevinsten) når oppgaver viser seg å ta kortere eller lengre tid enn planlagt?
Er det lurt med fast- eller timepris?
Og hvem tar smellen dersom tidsfrister ikke overholdes?